Coca cola-cup #2 (29.11.2018)

Fokus var å være bestemt med kompasset og flink til å speide etter refleksene. Gjennomførte på intensitet i nedre del av moderat-spekteret.

Dårlig flyt og mye stopp i starten, men kom bedre inn i det etter hvert, og partiet fra 4.-14.post er jeg stort sett fornøyd med. Gikk imidlertid på en skikkelig idiotsmell til nest siste post. Planen var å dra opp mot berg i dagen-området for å få stien ned til lysløypa, og så i stor grad bare løpe nedover og speide etter refleksen. Glemte imidlertid alt av fornuft da jeg ikke fant stien ned fra toppen, tenkte jeg kunne være for langt til høyre, og, i redsel for å løpe for langt ned, dro jeg også inn for tidlig da jeg trodde jeg så myra under posten.

Forøvrig årets våteste økt hittil, der stiene stort sett var blitt bekker, myrkryssinger minna mistenkelig om aquajogg, men hvor det jevne tilsiget fra oven heldigvis var, om ikke varmt, så iallfall såpass over frysepunktet at man greit holdt varmen underveis.