Digital Orienteering Map Archive for Marianne Andersen
|
Zaloguj
Wszyscy użytkownicy
|
Język:
Polski
Česky
Dansk
Deutsch
Eesti
English
Español
Français
Italiano
Magyar
Norsk
Polski
Português
Русский
Svenska
Türkçe
Український
|
DOMA 3.0.10
Pokaż przebiegi
Ukryj przebiegi
|
Pokaż podgląd map
Ukryj podgląd map
|
KML
|
Powrót
<< Retning/skråli Bruliheia (11/10/2018)
|
O-intervall Gråmannen (16/10/2018) >>
NM natt (13/10/2018)
Kategoria:
Konkurranse
Mapa/teren:
Goliaten
Organizator:
IF Sturla
Kraj:
Norge
Konkurencja (dystans):
Natt
Wyniki
Dystans:
9.24 km
Czas:
61:57
Średnie tętno:
162
Maksymalne tętno:
177
Spent på formen etter å ikke ha konkurrert på en måned, en måned som har blitt brukt til en liten sesongpause, hamstringrehab og mye alternativ trening. Men hadde veldig lyst til å få med meg dette løpet på "hjemmebane", og var derfor veldig innstilt på å løpe så godt jeg kunne uansett form.
1) Greit og sikkert via søkket, men følte ikke jeg ble helt trygg på diffuse myrer, åpne områder og avstander.
2) Stygg parallellfeil som starta med at jeg trodde jeg lå en kant høyere da jeg passerte stien. Prøvde å telle myrer, men usikker videre bortover, og da jeg ikke så noe til formasjonene ved skrenten, samt så ei flate på andre siden av myra da jeg mente å ha kommet langt nok, trakk jeg feilaktig den konklusjonen at jeg lå til høyre for posten. Lang historie kort, gikk det ca. 2.45 min her...
3) Planen var retning og plukke myrer og åpne områder underveis. Veldig usikker på om jeg så den gule stripa med vekstgrense, og begynte å nøle og korrigere litt på feelingen. Innså etter hvert at jeg måtte fortsette på kurs og prøve å lese meg inn. Greit fra jeg leste meg sikkert inn i den store myra før posten, men tapte ca. 30 sek på strekket.
4-6) Innså at jeg måtte skjerpe meg, og klarte her å være bestemt med kompasset og plukke detaljene jeg skulle.
7) Vurderte høyre, men syntes det ble såpass mye opp og ned at jeg tenkte venstre på sti var like greit. Brukte noen sekunder for mye på å bestemme meg, og burde kutta litt på stien i starten, men ellers greit.
8-11) Bra parti bortsett fra at kartet hang igjen, så jeg måtte noen meter tilbake og hente det opp bakken på 9.strekket. Tok igjen Marie Olaussen på 11.strekket, og tenkte at nå var det viktig å fortsette med mitt og ikke la meg stresse til å slurve med orienteringa.
12) Vurderte høyresving på myr og sti, men syntes rett på så greit ut. Tok igjen Ingjerd Myhre også.
13) Vurderte sti venstre, og tror det hadde vært like greit. Usikker og havna på feil side av noen vindfall inn mot posten.
14) Tenkte høyre ut på stien, men lot meg påvirke av Marie til å bli med rett på. Idiotisk, spesielt siden man uansett måtte ut på sti pga stupet. +10-15 sek?
15) OK helt til jeg valgte å runde den upasserbare myra inn mot posten på feil side. +10 sek.
16) Trodde jeg så steinblokkene etter å ha tatt av stien etter svingen og dobbeltsjekka retningen. Men var nok litt lenger ned, og havna for langt til venstre ved skrenten nedenfor. Såpass usikker på hvor jeg var at jeg nølte med å dra opp, men dro etter hvert litt opp og så refleksen. +45 sek.
17) Tapte noen sekunder på ultardefensivt veivalg, men grei gjennomføring.
18) Grei kontroll i rygg på Ingjerd. Tok kanskje av stien litt tidlig, men tenkte det var bedre enn for seint.
19) Sleit med å få full oversikt, men så til slutt at man skulle passere 3 stier. Prøvde å holde retningen. Liten stopp ved naboskrenten før jeg fikk lokalisert posten. Greit gjennomført, men tapte 30 sek i forhold til de som traff stien ned til høyre.
20) Tenkte å bli fanga opp av stien rett på, men måtte runde noen vindfall.
Kort oppsummert en elendig start, bra midtparti og noe rufsete avslutning. Følte egentlig jeg hadde en god taktikk for hvordan jeg skulle takle skrålia i starten, men ble litt for satt ut og usikker av at jeg brukte tid på å forstå myr- og vegetasjonssynfaringa skikkelig. Og så for unøyaktig på 2.strekket. Det at jeg tok igjen Marie og Ingjerd, bidro nok til at slutten ble litt mer rufsete. Men samtidig klarte jeg jo da å være (stort sett) offensiv, mens jeg alene gjernde blir litt for omstendelig og sliter med å slippe meg løs o-teknisk i bratt utforbakke. Så vanskelig å si om det totalt sett hadde gått fortere her alene likevel.
Jeg er selvsagt skuffa over den dårlige starten. Men samtidig var dette løpet på mange måter en bonus og et "avbrekk" i en periode med rehab-fokus, og det er dermed lettere å legge feilene bak seg og glede seg over de delene av løpet som faktisk gikk bra. Og bein og løpsfølelse var også hakket bedre enn frykta, noe som bidro til en grei totalopplevelse.
Pokaż komentarze
Ukryj komentarze
(
0
)
Dodaj komentarz
Nazwa:
E-mail:
Zapisz