KOK Cola cup #4 (2024-11-27)

Siste kartet i kartarkivet på ei stund, siden løpet ikke endte helt som planlagt...

Ikke veldig mye spennende å fortelle fra første del av løpet. Gira på å få til et bra nattløp etter tidvis lovende takter forrige uke, men klarte aldri helt å løpe med den nødvendige bestemtheten og selvtilliten, og seig framdrift i høy lyng og våte myrer. Bom inn i 3. og 8. Forøvrig en ny sti på løpskartet til 1.post, som forklarer veivalget dit.

Til 11.post vurderte jeg å løpe rundt høyre, men så det var en åpning mellom stupene rett på på kartet, og da jeg også fikk øye på den i terrenget, bestemte jeg meg for å klatre opp der. Første del gikk greit. Etter hvert ble det ganske eksponert, men trygt feste helt til jeg satte foten på noe jeg oppfatta som en litt løs stein. Stoppa og satte foten tilbake på trygg grunn. Husker så ikke helt hva som skjedde videre, men antar jeg har tatt et feilsteg, for merka plutselig at jeg falt.

Prøvde instiktivt å gripe fatt i noe, rakk raskt å oppfatte at det ikke lyktes, og at jeg befant meg i fritt fall nedover i nattemørket. Rakk også å lure på hvor langt det var ned til bakken og bekymre meg for landinga, før venstrefoten traff bakken først. Smerten var ikke enorm i det jeg landa, mer en lammende følelse, og en følelse av en bevegelse som ikke var helt bra. Så traff i tur og orden høyrebeinet, rygg, albue og hode bakken.

Brukte de par første sekundene på å konstatere at rygg, nakke og hode ikke var skada og følte en enorm lettelse for det. Men en raskt økende smerte i venstrefoten fikk så raskt fokus over på den, hva som feilte den og om jeg ville klare å komme meg ut av skogen på egenhånd. Fikk satt på meg lykta, som hadde falt av men fortsatt lyste igjen, og ble litt letta da det iallfall gikk an å stå forsiktig på foten, slik at jeg iallfall kunne komme meg tilbake til 10.posten. Kart, kompass og brikke var sporløst forsvunnet i fallet. Lyste og lette litt rundt der jeg hadde landa, men så ikke snurten av dem, og å klatre opp igjen for å lete føltes helt uaktuelt, så humpa meg i stedet forsiktig tilbake mot 10.posten.

Det gikk å bevege seg når jeg satte ned venstrefoten i en bestemt vinkel, og skjønte at jeg ville klare å komme meg ut av skogen hvis jeg bare fant ut hvor jeg skulle gå. Vurderte å prioritere å kjøle ned/komprimere skaden, men tenkte at hvis jeg først satte meg ned, var jeg usikker på om jeg ville komme i gang igjen, og det føltes overdramatisk å skulle utløse en redningsaksjon for å få meg ut av terrenget.

Fikk stoppa Ida M på posten, forklarte at jeg hadde falt og mista kartet, og spurte om å få kikke på hennes. Hun tilbød seg å følge meg ut av skogen, men jeg så at orienteringa tilbake var ganske enkel (ned et søkk, over ei myr, treffe en sti, til høyre i første stikryss og så ut på veien), så avslo tilbudet.

Fikk sakte, men sikkert humpa/akt meg nedover. Det gikk litt bedre da jeg kom ut på stien og dermed litt fastere underlag, men begynte etter hvert å bli veldig kald. Etter drøyt 100 meter på veien var jeg imidlertid heldig og traff Jack B på vei hjem i bilen, og takka gladelig ja til skyss tilbake til samlingsplass. Begynte å hakke ukontrollert tenner da jeg kom inn i bilen.

Ankelen var ganske hoven da jeg fikk av sko, sokker og teip, og endelig fikk lagt på kompresjon. Antok det dreide seg om en eller annen form for kraftig overtråkk/strekte el røkne bånd, selv om vridninga da jeg lande ikke hadde vært veldig stor. Så droppa en tur innom legevakta, og satte i stedet kursen hjem til det som viste seg å bli ei søvnløs natt med verkende fot.

Var dagen etter heldig og fikk droppe inn på en avbestilt time hos fysioterapeut, som raskt fikk mistanke om at det dreide seg om et brudd i ankelen, og sendte meg videre til legevakta. Mistanken viste seg dessverre å stemme. Hadde fått et brudd i fibula, riktignok et pent et, men pga plasseringa på beinet (brudd omtrent på høyde med syndesmosen) må operasjon vurderes. Så skal nå ei uke i gips før en ny røntgenkontroll for å se om knoklene også ligger stabilt ved belastning. Så foreløpig noe uvisst når det blir flere kart i kartarkivet...