O-ringen etp.4 (2022-07-29)

Merka at det var litt mer spenning i kroppen igjen foran denne etappen, etter at batteriet var ganske flatt på de fleste måter tidligere i uka. Etter formutviklingen på onsdag, hadde jeg forventinger om å klare å ta i litt i dag, selv om jeg ikke regna med at formen var god nok til å kjempe helt i toppen. Så spenninga og målet for dagen var først og fremst knytta til å endelig møte det berømte Lunsen-terrenget, og å klare å komme meg gjennom løypa uten å dumme meg ut på samme måte som de foregående dagene.

Planen var gode retninger og plukke detaljer hele veien. Hadde på forhånd tenkt at koller med gult på og skrenter ville være fine å støtte seg på i orienteringa, men må vel si jeg bomma litt på taktikken der.

1) +10 Plukka koller uten at jeg følte meg veldig sikker. Valgte meg ut rett kolle i ringen og fikk en god start. Formen mer normal, selv om det fortsatt føltes som det gikk veldig sakte, men hadde bestemt meg for å uansett gi blaffen i farta i dag.
2) +9.16 Klar over at dette er et krevende strekk, og ville ha en god retning og kontroll hele veien. Men levde nok fortsatt i den villfarelsen at gule koller og skrenter ville gjøre det noe enklere og lese seg inn mot posten. Der og da usikker på hvor det gikk galt, men ser i ettertid at jeg gjorde en retningsendring ved den ene myrpasseringa, og dermed ble liggende et kolledrag for langt til venstre. Begynte å ane ugler i mosen ca. 200 m før posten, og burde nok planta begge bein litt hardere i bakken der, men fortsatte litt til fram til forbi gul kolle med hjelpekurvekolle, der ting definitivt ikke stemte i etterkant. Etter en runde nordover leste jeg meg inn på stein + høydepunkt litt vest for 3.post, og hvis jeg hadde gjort ting riktig derfra, kunne dette blitt med en stor (istf gigantisk) bom, men slurva litt med retningen og gjorde en ny parallellfeil, og var plutselig helt ute og kjøre igjen. Tenkte etter hvert at jeg kunne ha surra meg nesten hvor som helst på kartet, og begynte i mangel på bedre forslag, å dra tilbake. Møtte da noen løpere på vei mot posten, og dilta etter dem mens jeg begrensa søkeområdet til omtrent langs streken, og klarte endelig å skjønne hvor jeg var da jeg om til gul kolle m/hjelpekurve og stein snaut 100 m før posten.
3) +9 Greit, i følge med løperne som hadde tatt meg igjen.
4) +49 Mista ganske raskt de andre av syne, sannsynligvis fordi jeg valgte en unødvendig grønn trasé. Prøvde å nullstille, men unødvendig svinsing både på strekket og inn i posten fordi jeg mangla tro på meg selv (og dermed ville prøve ut der jeg IKKE egentlig trodde jeg skulle først).
5) +20 Usikker og ubestemt. Tenkte jeg ikke kom til å finne posten, så litt overraska da jeg fant den.
6) +33 Igjen litt mye svinsing. Svingte inn til den gule kollen og retning derfra. I ferd med igjen å prøve alternativ B først da jeg nærma meg posten (dvs at jeg hadde tatt kurs fra den andre gule kollen), men tenkte jeg kunne sjekke alternativ A først, og fikk litt positiv energi da posten faktisk var der.
7) +22 Litt økende selvtillit på strekket, men ble usikker igjen inn mot posten. Men klarte igjen å overbevise meg selv om å prøve alternativ A først, og tenkte at hvis posten faktisk dukker opp da også, kan det virke som jeg begynner å skjønne dette her. Og posten dukka opp.
8) +1 Mulig denne delen av terrenget var mye enklere, for plutselig satt retningene bedre, koller og myrer dukka opp der de skulle, og Lunsen ble omkategorisert til det favoritt-terrenget jeg hadde tenkt på forhånd at det var. Følte ikke at det gikk så fort videre, men hadde stort sett god flyt på de påfølgende kortstrekkene.
9) -2
10) +14
11) +3
12) -1
13) +15 Stoppa omtrent i ringkanten og ble usikker, men tenkte jeg ville bli fanga opp av slep/kolle om jeg var for langt, fortsatte litt til og fant posten.
14) +10 Burde kanskje holdt litt mer høyre for å unngå stein.
15) +2
16) +14 Vurderte en sluttspurt, men så ikke noe poeng i det etter den dårlige innledninga, så løp jevnt til mål.
M) +16

Lunsen viste seg å være et akkurat så fantastisk o-terreng som jeg hadde trodd, men brukte jo dessverre litt for mange strekk for å skjønne hvordan man skulle orientere der, og spesielt skuffa over slurvet da jeg leste meg inn første gang på 2.postbommen. Føler jo jeg prøvde å ta det nøye og pent, men sett i ettertid burde jeg planta beina i bakken litt tidligere da jeg ble usikker. Må innrømme at den elendige løpinga og uflyten om dagen tærer på selvtilliten. Dagens mest positive var vel at jeg faktisk løp jevnt med teten fra 7.-15.post, og det kan jo tolkes som at potensialet er noe høyere enn jeg fikk vist i dag, men tviler selv mer og mer på om 2022 er et år det faktisk vil lykkes meg å komme meg hel, frisk og greit forberedt til startstreken i et eliteløp, og så faktisk klare å sette sammen et ålreit løp fra start til mål. Og er også usikker på hva som er den beste veien videre: Jeg tror jo egentlig det er gunstig å få "øvde litt mer på å konkurrere" enn jeg har fått gjort de siste 3-4 årene, men samtidig ruinerer man jo selvtillit og gode vaner ved å holde på sånn her.