Latvia-samling - semilangstrekk (05.07.2018)

Fokus på offensiv blikkbruk (= hele tida jakte gode traséer, men samtidig gjøre det enkelt/prøve å holde linjene mest mulig).

Ble litt satt ut da Birgitte stod på stien like etter start og spurte om å få skygge meg. Hadde egentlig lyst til å si nei fordi jeg hadde sett fram til å bruke den siste skikkelige o-økta før helga til å jobbe med den planlagte arbeidsoppgaven, men var uforberedt og grynta i stedet noe som vel måtte tolkes som et ja. Prøvde å gjøre som planlagt likevel, og løp forsåvidt greit til 1. og 2. post, men klarte stort sett bare å tenke på alt jeg gjorde (og kanskje gjorde) feil, og merka at selvtilliten skranta mer og mer. Ba derfor om å slippe mer skygging et stykke etter 2.posten.

Brukte de neste strekkene til å prøve å snu den negative indre dialogen og få igjen selvtilliten, men nølte unødvendig inn i 3.post og fikk en stygg sving på 4.posten fordi jeg ikke klarte å stole på at jeg var der jeg egentlig trodde jeg var.

Klarte etter det å komme mer inn i "gi blaffen i hvor dårlig jeg er og hvor mye dumt jeg gjør, og i stedet bare løpe"-modus igjen, og fant mer flyten i partiet 6.-9.post. Forsåvidt greit resten også, men sleit litt med å finne gode traséer i områder med mye nye vindfall (f.eks. 12.strekket) og litt irriterende å ikke klare å spikre 11. og 13.post tross forsøk på god og sveipende blikkbruk inn mot postene.