"Ikke stol på kartet" Dolsvåg (14.01.2018)

Kart der opprinnelige høydepunkt, steiner, skrenter, steingrunn, småpytter, utydelige myrer og stier, og hjelpekurver var fjerna og erstatta med "støy". Fokus på forenkling, dvs bruke de store, tydelige detaljene (og selvsagt ikke de man ikke kunne stole på).

Starta på 7.post. Stort sett greit i starten. Ville egentlig ta 11.posten fra venstre, men syntes det så litt for privat ut inn ved huset. Litt krokete løping på 12.strekket. Dårlig retning ut av 1.post (søkte mot "stien"...). En sving inn i 4.post, men leste meg inn på kollen i sør.

Så ble det mye tull - eller interessant - alt ettersom man ser det. Det starta med at jeg på 4.post så at jeg begynte å få dårlig tid mtp tidsskjemaet mitt for å rekke bussen hjem (og januar er ikke det ideelle tidspunktet å sitte ute en time for å vente på neste), og bestemte meg for å kutte ut 6.posten. Mot 5.post falt jeg lenger ned enn jeg hadde tenkt, satte meg skikkelig fast nede i grønten og stressnivået økte. Dette bidro nok til at jeg etter veien glemte 2 viktige ting: 1) At jeg ikke kom fra 6.posten, og 2) At kartet ikke var til å stole på. I tillegg til at retningen dermed ble litt feil, hang jeg meg fullstendig opp i formasjonene rundt hjelpekurva NØ for 7.postringen. Da jeg til slutt ga opp hjelpekurva og prøvde å se på de større formasjonene igjen, hadde jeg selvsagt mista snøringa på hvor jeg var, og gjorde en parallellfeil. Hadde ikke tid til å leite etter posten, men skjønte jo tegninga da jeg så hvor jeg kom ned til jordet.

Det interessante her er selvsagt ikke at jeg ikke klarte å få en fiktiv kartdetalj til å stemme med terrenget, men at jeg ikke burde hengt meg opp i denne kartdetaljen i det hele tatt. Ved fornuftig bruk av tydelige koller og kompass, burde jeg funnet denne posten greit - dermed kan vel feilen sees på som en nyttig og velfortjent smekk på fingrene.