Sørløpet (01.05.2022)

Seig i beina etter langtur i går og mer løping enn normalt de siste to ukene. Kjentes likevel sånn helt ok ut like før start.

S–1: Føler jeg finn en god trasé og at jeg kuttet stien akkurat på riktige steder.
1–2: «Planen» var å prøve seg fram rett på, men stien føltes veldig lett sammenlignet med terrenget.
2–3: Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å gå tilbake på stien siden myrene virket tunge. Sett i etterkant så burde jeg ha sjekket kartet bedre slik at jeg hadde fått med meg det fine veivalget svakt venstre også. Tapte nok 30–40 sek her.
3–4: Stopper for tidlig inn i posten og kikker ned i et «søkk». Helt idiotisk. Burde på forhånd vite at jeg skal forbi det tydelige stupet på venstre hånd.
4–5: Skrentene på kartet ca 100 m etter post 4 opplevde jeg som enorme stup. Jeg trodde derfor at jeg var kommet alt for langt øst. Det var jeg jo ikke, men løp dårlig resten av strekket. Etter stien så sjekker jeg ikke kompasset, men jeg tror jeg løper ut langs nesa mot posten. Igjen: idiotisk.
5–6: Jeg løp veldig direkte ut til stien igjen. Det ser det ut til at jeg tapte en del på.
6–7: Greit, men jeg løper ikke like fort som f.eks. Christian.
7–8: Løper og lurer på om jeg kan ta ned litt tidligere. Jeg burde vel egentlig bare bestemt meg for å løpe rundt stupene uansett. I skråninga ned fra 7 så tråkker jeg over på venstre fot (høyre fot var teipet etter overtråkk på KOK 2-dagers). Kjedelig. Etter å aldri ha tråkket over tidligere så skjer det nå 2 ganger i løpet av en vår. Det tyder vel på at jeg ikke har den nødvendige støttemuskulaturen i føtter og ankler til å tåle løping i terrenget i høy fart.