Öjetrampen (04.04.2026)

Planen var å løpe moderat hardt, og det passa vel egentlig greit, siden beina var temmelig gåene etter gårsdagens gamping på flatt underlag. Burde løpt venstre (sti gjennom grøntfeltet) til 1.post, men gjennomførte greit. Uvant med 1:15 000, og tok meg ikke helt tida til å lese kartet nok på de neste strekkene. Gikk nok 15-20 sek da jeg løp til feil stein inn i 2., og halvminuttet da jeg lot meg falle ned på stien til 3. (+ ble stående litt og kope oppå kollen ved posten). Knotete løping på strekket til 4. og burde holdt høyden bedre ut til veien til 5. Også kanskje litt passivt å runde grøntfeltet til 6.

Greit til 7. og 8., og tror også jeg fant en grei trasé til 9., men fikk en bom da jeg løp til feil stein inn i posten. Tror også veivalget til 11. var greit, men tapte noe da jeg glei ned i grønnstriper/myr før det siste hogstfeltet. Greit til 12., 13. og 14., før jeg ble for unøyaktig til 15. Trodde jeg så myra til venstre da jeg passerte myrsiget, og ante plutselig ikke hvor jeg var. Virra rundt, og trodde til slutt jeg måtte opp på veien for å lese meg inn, men klarte da endelig å få kart og kurvebilde til å falle sammen og fant posten. Tapte ca. 1.20 her. Altfor ubesluttsom gjennom grøntfeltet til 16., så gikk nok 15-20 sek her også. Litt nølende, men ok, resten.

Alt i alt et ganske dårlig løp, selv om det også var partier som var bra. Men tror mye handler om at det er veldig lenge siden jeg har løpt noe som likner en langdistanse nå, så både det å orientere på 1:15 000 (ta seg nok tid til kartlesinga på de riktige stedene) og vekslinga mellom langstrekk og kortere strekk, som man ofte møter på langdistanse, var noe uvant. Begynner også å merke at 1:15 000 ikke er like lettlest lenger, men tar foreløpig det som en utfordring. Så oppsummert ikke veldig skuffa, og ser på løpet mest som et steg på veien mot det som forhåpentligvis blir første fulle langdistanse siden NM-uka -23 om et par uker.