Tiomila - 1.etappe (29.04.2017)
Kategori: Konkurranse
Land: Sverige
Disiplin: Stafett
Etappe: 1
Distanse: 6.5 km
Tid: 38:49
Gj.sn. HR: 172
Maksimum HR: 179
Var veldig spent før start. I tillegg til at førsteetappe på 10mila er spennende i seg selv, var det en del spørsmål jeg håpet å få iallfall noe svar på: Hvor bra eller dårlig var formen egentlig? Hvordan ville skaden reagere på 40min hard løping? Var jeg sterk nok til å holde hele veien? Hovedfokus var likevel på god teknisk og taktisk gjennomføring. Uten dette på plass, ville jeg uansett ikke få noen gode svar.

1) Med startnummer 742 (første statnummer 501) var første utfordring å komme seg litt framover i feltet, og første spørsmål jeg ville få et svar på om formen var god nok til å klare dette i praksis. Ut fra start konsentrerte jeg meg om å prøve å avansere i feltet. Den bratte bakken opp til startpost brukte jeg til å lese kart, og så at førstestrekket, som håpet, var et langstrekk med relativt enkel orientering hvis man holdt retningen sånn nogenlunde. Etter startpost prøvde jeg derfor igjen å komme forbi flest mulig. Et stykke oppe i bakkene så jeg plutsetlig noen drakter jeg gjenkjente som favorittlag, og tenkte først det måtte være noen 2.lag. Men så ganske snart også noen løpere jeg kjente, og sammen med at det begynte å bli tynt med lag på synshold framover, fikk det meg til å innse at jeg, overraskende nok, sannsynligvis nærma meg teten av feltet. Fikk litt tilløp til panikk da jeg så ei stor myr til høyre, men innså at jeg sannsynligvis bare var kommet litt lenger enn jeg trodde, og at hvis jeg snart traff et søkk på tvers og en bratt kant midt imot, var alt i orden. Dette dukket opp, og jeg kunne øke farta litt igjen. Et par løpere foran meg dro etter hvert mer mot venstre. Jeg fortsatte langs høyresiden av dalen opp mot den store myra, og merket at jeg hadde minst et annet lag rett i hælene. Myra var våt og tung, og forventa å se løpere komme inn fra siden da jeg kom over, men til min lettelse var det ingen som skar inn foran iallfall. Videre gjorde jeg en parallellfeil med to skrenter etter myra, og trodde ei stund jeg befant meg lenger opp i lia. Syntes det var rart at jeg aldri traff den gule stripa, men da jeg havnet nedi ei myr i et søkk, og huska at jeg hadde passert en stein like før, forstod jeg hvor jeg var, fikk korrigert kursen, kom meg opp til den gule stripa, så skrenten til venstre og også tidlig framspringet jeg skulle bak. Så en løper oppe på kollen på vei inn mot posten, men var først borte ved skjermen.
2) Kom meg opp i det gule søkket. Videre retning over myr, neste myr med stein, forbi liten kolle og ned i posten.
3) Kryssa myra og ut langs kollen. Hadde nå følelsen av å ligge aleine, men motstod fristelsen til å kikke meg tilbake.
4) Så ingen foran og tenkte at jeg kunne være først, men tenke at noen godt kunne ha stukket fra i starten også.
5) Vurderte både høyre, venstre og å ligge i lia. Utelukka høyre pga løpbarhet, og endte opp med venstre fordi det ga en veldig sikker inngang pga toppen og den grå kollen før posten. Syntes dette veide tyngre enn litt ekstra stigning. 95% sikker på hvor jeg ville finne posten da jeg passerte den grå kollen.
6) Over myra, opp og over 2xkolle. Lurte på om jeg burde runda litt. Motstod igjen fristelsen til å se bakover, og tenkte at hvis noen kom så fikk de gjøre det.
7) Forbi myra, sti opp til steinene og retning derfra. Begynte å føle et snev av usikkerhet, men sa til meg selv at jeg måtte fortsette til det som kunne likne et søkk foran meg. Der dukka det heldigvis opp både stein, høydepunkt, post, folk og kameraer.
8) Hadde kikka på 8.strekket på vei til 5.post, og bestemte meg raskt for grov kurs til den store myra, men presis nedgang til posten fra den siste kollen. Løp egentlig bare og plukka koller og myrer underveis, og tok med meg høydepunktet som et siste sikre før jeg dro ned mot posten. Hadde en kameramann på slep hele strekket, og tok dette som en bekreftelse på at jeg lå først. Begynte å bli litt redd for at jeg skulle gå på en smell fysisk, men sa til meg selv at hvis jeg kom meg gjennom dette strekket, var det bare noen kortstrekk igjen før jeg var i mål.
9) Over myra og opp på kollen. Videre retning mot myr X 2, fulgte venstrekanten av den 2.myra og brukte kollene til å lokalisere posten. Grei gjennomføring, men følte jeg løp litt mindre offensivt etter å ha mistet kameramannhalen.
10) Riktig retning ut, til venstre for den gule kollen og på høyde med den så jeg posten.
11) Sjekka retning, ned mot stien og så bare å løpe. Sa til meg selv at jeg ikke måtte slappe av så noen tok meg igjen helt på slutten.
M) Fikk bekrefta at jeg ledet. God følelse, men fikk også litt dårlig samvittighet for Ida som måtte gå ut alene i tet.

Kort oppsummert et solid løp teknisk og taktisk, samtidig som formen var langt bedre enn forventa. Det mest kritiske stedet i løypa var nok førstestrekket, der jeg tok en kalkulert risiko og orienterte relativt grovt i starten. Når det gjelder fysisk form skal man selvsagt ikke legge altfor stor vekt på en slik 1.etappe, men må iallfall ta med meg at jeg faktisk henger brukbart med i et slikt selskap, noe jeg egentlig tvilte på på forhånd.
Vis kommentarer (1)
 
Tiomila - 1.etappe (29.04.2017) Tiomila - 1.etappe (29.04.2017)