NC mellom (26/09/2021)

Rett og slett ikke helt til stede mentalt i dag. Har i flere omganger vurdert å droppe dette løpet, siden jeg har slitt med å finne en meningsfull hensikt med det i planen fram mot verdenscupen til uka (bortsett fra som fysisk hardøkt), og kunne vel, sett i ettertid, like greit spart meg det denne Oslo-turen kosta av tid, bensin-, bom- og parkeringspenger.

Når jeg først valgte å stille, var selvsagt målet å få til ei god teknisk gjennomføring, og følte meg egentlig greit konsentrert på start og på vei mot 1.post. Men da jeg nærma meg posten, sklei tankene ut i ei forvanskende tankerekke, som resulterte i en bom på >3.30 min. For de spesielt interesserte, var det som skjedde at jeg tidlig på strekket ikke hadde oppfatta platået over tellekurva som så tydelig som det var, og da jeg løp ned en ikke steinete kant mot et platå, trodde jeg et øyeblikk at jeg løp ned mot den diffuse myra til venstre for streken (der det er noe mindre steiner/skrent). Oppklarte dette raskt, fant platået på kartet og hadde grei kontroll videre. Men da jeg nærma meg posten, tok jeg opp igjen denne tanken, og logikken var da at hvis jeg tidlig på strekket trodde at jeg var lenger til venstre enn jeg var (som jeg gjorde en liten stund), kunne jeg ha løpt lenger bortover platået enn jeg skulle, noe som kunne føre til at jeg nå befant meg høyere opp da jeg kryssa søkk og rygg før posten enn der jeg trodde jeg var. Hvis dette stemte, måtte jeg altså vinkle mye mer til venstre/ned for å finne posten. Det er egentlig relativt vanlig for min del at det oppstår en del slike alternative teorier underveis i et løp, men i gode stunder kveler jeg dem ved fødselen, og minner meg selv om at såfremt noe opplagt ikke stemmer, skal jeg bare fortsette og oppføre meg som om jeg er på riktig sted. I mindre gode stunder, som i dag, kaster jeg meg over disse alternative teoriene, og tenker at det selvsagt er mer sannsynlig et jeg er på feil enn på riktig sted.

Etter å ha rota litt rundt i lia, valgte jeg for enkelhetsskyld å dra helt tilbake til søkket med myra for å lese meg inn. Var selvsagt oppgitt på meg selv, men følte egentlig at jeg nullstilte ganske greit, siden jeg uansett var mer opptatt av utbytte av økta enn resultat i dag, og løp greit videre fram til 6.post. Vurderte sti til 7., men tenkte at jeg hadde lite å tape på å prøve rett på i dag. Greit fram til stien ved varden. Derfra en retningsfeil fordi jeg var litt for opptatt av å runde grøntfeltet under streken. Men havna ut på stien over posten, og da skjønte jeg jo iallfall hvor jeg var.

Rimelig greit også til 8. og 9., før jeg rett og slett ble for passiv og defensiv resten av løpet. Fordi utsiktene til et godt resultat uansett var spolert, var motivasjonen for å risikere noe som helst i form av skader ned de steinete partiene særdeles lav. Tapte spesielt mye til 11., der jeg gjorde et forsøk på å løpe så mye venstre at jeg unngikk de verste hindringene, men i stedet traff ganske midt oppi dem, og i tillegg tok av fra stien litt seint inn mot posten.