NM ultralang (15/08/2020)

Var spent på å få et mål på om terrengløpsformen hadde bedra seg siden juni, men ikke allverdens positiv til egne sjanser i forkant. Hadde følt meg litt sliten etter stadionmila, og følte ikke at kroppen min reagerte noe bedre enn vanlig på varmen som plutselig hadde kommet delvis tilbake igjen. Ble litt mer positiv av utsikter til morgentåke (og tidlig start). Slagplanen for løpet var å holde litt igjen i motbakkene den første timen, ta meg god (nok) tid til å orientere og vurdere veivalg, men gjennomføre bestemt når jeg først hadde bestemt meg. Skulle også være nøye med å få i meg begge de to tilmålte glassene på alle drikkepostene.

Morgentåka slo til, men våkna til magekramper og et generelt litt slækt legeme, og pessimismen økte dermed igjen. Var relativt i svime på vei til løpet, men kom meg da fram etter kun én feilkjøring og nesten å ha kjørt ned ei parkeringsvakt. Kroppen var absolutt ikke i støtet da jeg jogga til start, og etter å ha skaffa meg startnummer og stramma skolissene, tilbrakte jeg de siste minuttene fram mot opprop i liggende posisjon i håp om at magekrampene skulle slippe litt.

Følte meg litt bedre da jeg subba fram til starten, og etter spriting og innregistrering, fikk jeg supplert med litt vann og skolisseteip, mens jeg sa til meg selv at jo fortere jeg løp og mindre jeg surra underveis, jo fortere ville jeg komme meg i mål og kunne slappe av igjen.

1) Vakla litt mellom høyre og rett på, men kom til at rett på var enkelt og greit. Var heldigvis klart bedre i magen enn på oppvarminga, og det var nok også en fordel å starte med litt oppoverbakkeløping. Kikka litt gjennom resten av løypa, men konsentrerte meg så om her og nå igjen. Følte meg fortsatt litt slapp og småslækk, men mtp situasjonen rett før start, var det absolutt ikke helt håpløst.
2) Så først på å løpe venstre, men ombestemte meg for å slippe stigninga ut av posten.
3) Ble passert av Anne Margrethe HN på strekket. Ikke helt uventa, men ikke veldig positivt mtp egen fart at det skjedde så tidlig.
4) Prøvde å utlikne farta til AMHN, men var fortsatt ikke helt i slag til det, iallfall ikke uten å oppsøke "rød sone".
5) Usikker på om det var best å løpe høyre eller venstre, og heller ikke sikker på hva som var beste mikroveivalg da jeg hadde bestemt meg for venstre. Kom litt langt til venstre da jeg skulle opp passasjen ved stupene, ellers rimelig grei gjennomføring. Følte fortsatt at framdrifta var grei, men ikke helt der den burde være.
6) Fikk øye på ei gruppe løpere foran meg .
7) Tok igjen gruppa omtrent på posten.
8) Kikka på om venstre var et alternativ, men synes bare det ble ekstra lengde uten å tjene noe særlig. Tenkte også det var smart å utnytte sti opp fra vannet. Ble etter hvert stabilt liggende i front i gruppa, og deilig å få litt positivte tilbakemeldinger på farta, selv om jeg ikke følte meg allverdens sterk. Skjønte på posten (drikkepost) at gruppa hadde skalla av litt i bakkant ila strekket.
9) Mista litt kontrollen første del av strekket, så glad da den åpne myra dukka opp som den skulle. Kanskje litt unødvendig å runde så mye i forsøk på å spare høyde.
10) Dårlig gjennomføring første del av strekket.
11) Vet det er fin utsikt her, men konsentrerte meg om å prøve å holde farta sånn nogenlunde oppe.
12) Veldig bløtt i myra før posten, så hadde nok vært bedre å ta den fra venstre.
13) Usikker på om jeg skulle løpe til høyre eller venstre for det mellomgrønne området, men gjorde nå et valg. Litt forsiktig og redd for å bomme ned lia, og eneste gjenværende fra gruppa jeg passerte, Anna U, passerte meg en liten periode. Litt usikker inn mot posten, men stoppa og speida, og fikk øye på skjermen.
14) Vurderte å dra ut på veien, men synes det så litt for greit ut rett på. Blytungt opp kneika til myra midtveis, men gjennomførte greit.
15) Litt defensiv og redd for å gjøre feil ut til slepet.
16) OK
17) Begynte å orientere mot mål, men rakk å tenke at "var det ikke én post til", samtidig som jeg registrerte at Anna dro mer til venstre og var i ferd med å passere meg igjen.

Man ønsker selvsagt ikke å bli slått med nesten 7 minutter når man egentlig har gjennomført et ganske solid løp, men mtp utgangspunktet, hvordan formen var i juni, og at dagsformen kanskje ikke var helt optimal, kan jeg ikke annet enn å være godt fornøyd med dagens løp. Terrengløpingsformen har helt klart tatt et steg i riktig retning de siste 6 ukene, og forhåpentligvis kan den heves enda et hakk fram mot NM-uka om en måned.