WC langdistanse (30/09/2021)

Utrolig frustrert, skuffa og flau over dette løpet.

Frustrert fordi jeg føler det er veldig nær et mye bedre løp. Men post 11 (+3min?) og post 22 (+5min?) ødelegger selvsagt alle illusjoner om å kunne være fornøyd med dagen. Følte jeg hadde en "normalt god" gjennomføring inne i dag, og at fokus og konsentrasjon var gode omtrent hele veien. Men gjorde to, i utgangspunktet små, glipper på feil tidspunkt, og ble brutalt (men helt sikkert rettferdig) straffa for det.

Skuffa fordi jeg hadde tro og håp om å få mer ut av denne muligheten. Og kanskje enda mer skuffa når jeg ser at det nevnte "normalløpet", hadde holdt til å kjempe om omtrent en 6.plass om jeg hadde holdt hele veien.

Flau fordi man selvsagt ikke skal bomme så mye på dette nivået...

Men hvorfor skjedde det likevel? Jeg tror mye av forklaringen ligger i lite kontinental trening de siste årene - kombinert med hva som vanligvis er en suksessoppskrift når jeg skal løpe o-løp. Selvsagt burde jeg klart å orientere greit også uten nylig kontinental trening, jeg har jo gjort mye av dette tidligere, og det er jo ikke så veldig annerledes enn å orientere i norden. Men jeg tror at dette bidro til at jeg ikke har den samme "følelsen" for hva som er "kritiske punkt" på et strekk i dette terrenget. Dermed hjalp det ikke med en i utgangspunktet god plan og fokusert gjennomføring, fordi to av de små glippene som av og til kommer på en langdistanse uansett, kom på tidspunkt hvor konsekvensene ble store. Og at konsekvensene ble såpass mange minutters bom, tror jeg er delvis en konsekvens av at jeg, for å løpe bra, er avhengig av å "løpe med selvtillit", dvs tvinge meg selv til ikke å henge meg opp i alle innfall av tvil og usikkerhet som dukker opp, men i stedet anta at jeg er på riktig sted og stole på at jeg vil oppdage det hvis jeg virkelig er på helt feil sted. I kontinentale terreng er nok pr nå heller ikke forskjellen mellom berettiga og uberettiga tvil så finstemt for min del, noe som nok bidro til at jeg løp hakket for lenge før jeg innså at noe var feil - og til 22. post bidro nok også generell slitenhet til at bomstrategien min ikke var veldig effektiv...

Ny sjanse på lørdag, vil noen si. Kanskje? Men er stygt redd for at jeg, om jeg mot formodning skulle klare å orientere bedre da, vil løpe for sakte uansett. NM-uka viste klart at jeg pr nå er avhengig av friske bein for å løpe sånn nogenlunde fort (til meg å være), og antar derfor det fort kan gå som på NM mellomdistanse, der jeg var sjanseløs både i oppover- og utforbakker etter langdistansen to dager før. Men får vel gjøre et forsøk iallfall, siden jeg først har tatt turen til Italia...