O-ringen etp.2 (26-07-2022)

Hadde ingen store forventninger til formen i dag heller, men ut fra en liten bedring både i generell følelse og følelse på oppvarminga i dag, hadde jeg håp om en liten forbedring. Og så at jeg ikke tapte så altfor mye på de strekkene jeg klarte å være offensiv o-teknisk i går, så det var planen for dagens gjennomføring.

Følte jeg kom bra inn på kartet fra start, men merka at avstandsfølelsen på 1:15000 ikke er helt kalibrert, og veien midtveis kom overraskende fort på. Vet ikke om det hadde hjulpet å fått gjennomført den planlagte, og årets første, 1:15000-prepp i helga, men tar nå iallfall med meg den usikre avstandsfølelsen videre. Følte jeg hadde god kontroll til jeg passerte den gule kollen med skrenter, men videre forsvant kontrollen gradvis. Hovedproblemet videre var 1) avstandsfølelsen (eller rettere sagt mangelen på den), samt at den store myra sør for posten var helt annerledes enn myra jeg passerte i starten av strekket, gjorde at jeg aldri seriøst varr inne på tanken at jeg hadde passert den store myra og 2) jeg sleit generelt med å få tak på kartets minstemål på punktdetaljer og myrklassifisering. Siden hovedteorien var at jeg var for langt til høyre, endte den første store retrettoperasjonen (tilbake til gul kolle med skrenter) med at jeg passerte posten på litt større avstand enn sist. Og først da jeg dro østover og traff den andre gule kollen, klarte jeg å finne posten. Da hadde det gått sånn sirkus 16,5 min siden jeg passerte posten første gang...

Prøvde å nullstille til et godt løp derfra, men merka at kroppen fortsatt ikke var med å leke hardøkt, og på 4.strekket valgte jeg å roe ned til rolig/moderat tempo. Burde sikkert vært kynisk mtp å kanskje redde litt form til slutten av uka, og brutt. Men hadde der og da avskrevet alle muligheter for å gjenvinne formen såpass raskt, så tenkte jeg like gjerne kunne få meg ei treningsøkt i et terreng jeg tydeligvis trengte å trene i.

Det å ikke la dårlig fysisk form påvirke orienteringa mi i negativ retning, har vel egentlig alltid vært min akilleshæl som o-løper. Samme hvor mye jeg har prøvd å være bevisst på dette og gjøre noe med det, har jeg likevel aldri funnet ei oppskrift som funker. Det virker som evnen til å balansere det å kjøre på vs det å roe ned når man er usikker, samt det å balansere forenkling vs presisjon, som kanskje er noen av mine styrker når formen er bra, totalt slutter å fungere når formen er dårlig. Og selv om jeg prøver å erstatte den mer eller mindre automatiserte evnen med bevisst "manuell" gjennomføring, ender dette stort sett alltid med en eller flere gale beslutninger, med mindre eller større konsekvenser.