VM mellomdistanse (2018-08-07)

Min, i utgangspunktet, eneste individuelle sjanse i VM. Følte at jeg var godt forberedt og hadde en bra taktikk for hvordan man skulle finne fram i denne terrengtypen. Visste at mye av nøkkelen til et godt løp ville ligge i å være bestemt og løpe med selvillit hele veien, dvs ikke la seg vippe av pinnen av usikkerheten som helt sikkert ville komme i det diffuse terrenget, men i stedet stole på at kompasset/planen ville ta en dit man hadde planlagt. Men til tross for at forberedelser og taktikk var på plass, var jeg litt mer usikker enn ønska før start etter at jeg ikke hadde fått ting til å sitte helt på de siste øktene før løpet. Der hadde jeg falt litt for mye tilbake til uvanene fra tidligere i sesongen, der jeg litt for fort trakk gale slutninger når meg ble usikker underveis i løypa. Prøvde imidlertid å vri fokuset steinhardt mot det jeg SKULLE gjøre før løpet, og minte meg selv på de mer eller mindre gode løpene/øktene jeg tross alt hadde klart å skrape sammen i løpet av sesongen.

1) +1.23 (43) Prøvde å komme raskt inn på kartet og få lagt en plan for førstestrekket. Bestemte meg for retning ned i søkket og mot ryggen posten lå på. Merka at jeg havna nede i søkket da det begynte å gå nedover. Der var det flere hindringer enn forventa (hadde ikke lagt merke til at det var en del (tette) grønne striper på kartet her), og merka at det stressa meg litt, samtidig som det føltes trygt å holde seg i ledelinja. Kryssa det flate søkket i bunnen, men syntes så ryggen foran meg så mye flatere ut enn forventa (ble nok litt "lurt" av at 2 av 3 kurver er hjelpekurver). Og i steder for å gjøre slik jeg hadde planlagt: Sjekke retningen, hvor jeg hadde kontroll sist og ta en nøyere kikk på kartet i postrommet, trakk jeg raskt den slutningen at måtte ha havna for langt til høyre og begynte å løpe oppover lia uten tanke for verken retning, kart eller at jeg faktisk hadde ment å ha kontroll i søkket bare noen få meter tidligere. Begynte etter hvert å reagere på at det var veldig langt opp, og at motorsagduren jeg antok kom fra oppe ved husene, begynte å komme veldig nær. Tok meg endelig tid til å plante beina i bakken, forstod hvor jeg var og kom meg ned på ryggen og bort til posten. Tapte totalt 1.20 min på strekket, hvorav ca. 1.10 på postbommen og resten på å kave nede i søkket første del av strekket.
2) +17 (21) Dette var absolutt ikke den starten jeg hadde tenkt meg, og en del av hjernen prøvde selvsagt å fortelle meg at løpet var ødelagt. Prøvde å si til meg selv at det hadde vært 2 minutter mellom hver av medaljevinnerne i fjor, og at det dermed fortsatt var håp om en bra plassering. Men det som kanskje i størst grad trigga motivasjonen videre, var at jeg tenkte at jeg kom til å miste plassen på stafettlaget om jeg fortsatte å orientere slik (og at den faktisk kunne ha røket allerede). Tok retning ut av posten og løp greit ned til søkket, men surra meg fast i noe vindfall i starten av stigningen som tok en del tid (+10 sek?). Var ikke flink nok til å få opp blikket her, delvis fordi jeg sleit med et rusk i øyet (fant ei barnål i øyekroken samme kveld). Følte meg usikker opp lia, men fikk brukbart tak på kurvebildet da skogen åpna seg litt opp i det hvite, og fikk ganske tidlig øye på posten.
3) +8 (3) Bestemte meg for å løpe innom jordekanten og ta posten ovenifra. Prøvde å holde retningen, men samtidig se hvor det var fint å løpe ut til stien. Tok av fra stien, men kanten ned til myra var veldig bratt og sleip (pga nylig regn), og mista fotfestet på toppen. Glapp taket i kartet, og så for meg at det ble liggende igjen på toppen mens jeg sklei nedover. Da det stoppa i bunnen, så jeg heldigvis kartet komme seilende etter, og måtte bare et par ikke altfor bratte meter tilbake og hente det. Dagens flaks. Kom meg gjennom myra og så posten derfra.
4) +2 (4) Retning/ligge på platået til posten dukka opp.
5) +22 (50) Retning og la meg fange opp av søkket. Hadde da forventa å dumpe ned i posten, og innså for seint at rennene var såpass dype at man ikke så fra den ene til den andre (og at jeg lå i feil renne). Skjønte at jeg var for langt ned der rennene kom sammen igjen. Ikke så langt i meter opp igjen til posten, men høydemeter og vegetasjon gjorde at det tok litt tid (+20 sek).
6) +2 (3) Retning/holde høyden til ryggen, ned forbi myra og mot neste søkk der posten lå.
7) +22 (6) Syntes høyre så best ut. Opp ryggen, veien til rett etter svingen, kutta over, sånn omtrentlig kontroll med stiene, ut riktig rygg, ned i søkket og fulgte dette ned i posten. 22 sekunder bak er mye, men NG vant strekket med 11 sekunder, hvorav hun tok ganske mye på offensiv løping siste del av strekket. Ser jeg tapte de fleste av mine 10-11 sekunder til "røkla" opp til veien i starten av strekket, sannsynligvis som en kombinasjon av fysikk og at jeg ikke helt var flink nok til å få opp blikket og søke gode traséer.
8) -1 (1) Retning, kryssa søkket, følte jeg lå litt høyt i forhold til toppen og fikk øye på steinen litt nedenfor meg.
9) +8 (8) Ned til stien, kutta over til neste sti før kollen, over brua, retning fra enden av gulområdet og så at jeg skulle krysse grunt søkk, større søkk med grop og så ned i gropa med posten. Var kanskje litt for omstendelig med kartlesinga inn mot posten, men det var delvis fordi jeg var redd for å miste retningen etter et skikkelig "mageplask" i en kvisthaug mellom det første søkket og gropa.
10) +1 (2) Tenkte i hovedsak "stol på kompasset".
11) +16 (21) Så igjen ingen annen mulighet enn å bruke kompasset, men ville prøve å få med meg de to utydelige gropene underveis (derav litt venstredreining i starten). Klarte ikke være helt så rå som ønska, men kom meg likevel greit til ringen. Ble imidlertid stående noen sekunder mellom gropene og se det meste unntatt selve posten. (+5-10 sek). Forresten overraskende lite konsistente tråkk på dette strekket.
12) +22 (4) Ut på jordet. Bestemte meg relativt raskt for å runde den høyeste delen av kollen inn mot posten, men ikke ta stien helt rundt. Tror det var et greit valg, iallfall om jeg hadde vært like sterk som NG som vant strekket med 15 sek - ser uansett at det må trenes mer... Gjennomførte som planlagt, og holdt høyden inn mot posten.
13) +16 (7) Valgte venstre fordi det var kortest, men gjennomførte ikke helt bra. Tapte først 5-10 sek på å løpe for mye rett opp og sette meg fast på vei ut til stien, og nølte for mye siste del av strekket fordi jeg brukte tid på å få stier, retning og grøntfelt på plass og skjønne hvor jeg skulle.
14) +3 (4) Hørte at jeg lå 50 sekunder bak på passering, og visste jo også at det starta flere sterke løpere bak. Retning ned lia fra enden av merkaløypa og videre ut ryggen til kanten av kollen i enden.
15) +11 (44) Så over til søkket man skulle opp fra enden av merkaløypa, men slurva i gjennomføringa. Burde skjønt og brukt blikket til å se at man burde ligge rett på i det hvite inn mot posten, men løp i stedet helt bort til søkket og kava meg opp i bushen der (+10 sek).
16) +8 (5) Retning til venstre for grøntområdet, ut på stien, sti til gulområdet inn til venstre og så posten derfra.
17) +10 (29) Opp på rulleskiløypa og derfra så man kollen med sistepost i det fjerne. Da orienteringa var over, klarte jeg ikke holde tankene om at jeg hadde ødelagt en god mulighet til et godt løp unna lenger, og falt litt sammen. Prøvde å piske meg selv til å fullføre skikkelig, men merka at det mangla et gir man hadde hatt om man trodde det var noe å kjempe om.
M) +6 (22) Som forrige strekk

Kort og godt et veldig skuffende løp, selv om (og kanskje også mye fordi) store deler av løpet faktisk var ganske bra. Noen av de mindre tidstapene er slikt man må regne med (spesielt i dette terrenget), men de totalt ca. 1.50 min jeg tapte fram til 5.post, burde jeg klart å unngå det meste av. Mest irriterende er selvsagt bommen på 1.post, der jeg igjen klarte å "lage" en bom ut av ingenting fordi jeg opptrådde altfor forhasta og lite gjennomtenkt da jeg ble usikker.

Jeg er selvsagt fornøyd med at jeg klarte å ta meg sammen så bra som jeg gjorde etter den dårlige starten, men samtidig er jeg også irritert på avslutningen og at jeg ikke klarte å holde trøkket helt inn. Det var absolutt ikke snakk om at jeg ga helt opp, men jeg tror nok jeg kunne pressa meg til å løpe 10-15 sekunder fortere på de siste 2-3 strekkene om jeg hadde trodd at jeg hadde sjans på en medalje. Om man også trekker fra de 10 sekundene jeg tapte på feilen til 15.post, er det plutselig ikke så mye igjen av de 26 sekundene jeg var bak bronsemedaljen. Slikt er selvsagt egentlig bare håpløse spekulasjoner, (og det var jo flere andre steder i løypa jeg kunne og burde tatt noen av disse sekundene og mer til) men jeg tar det som en påminnelse til meg selv om at man kan gå glipp av muligheter om man gir opp for tidlig (men mitt regnestykke var: 50 sek bak ved passering + enkel sisterunde + jeg har gjort store feil + de beste starter bak meg = sjanseløs).