NM natt (24.09.2021)

Årets første nattløp burde vel strengt tatt ikke komme i NM, men når denne helga likevel ikke ble sesongavslutning og dermed hovedmål etter NM-uka, har jeg ikke prioritert å reise til verdenshjørner hvor sånt har blitt arrangert. Men håpa likevel det skulle være mulig å gjøre et brukbart løp ved å gjøre det som gjelder på natta: Være nøye med kompasset og gjennomføre alle planer bestemt.

Ganske enkelt førstestrekk, men likevel usikker og nølende. Usikker også videre til 2., men klarte enn så lenge å minne meg selv på å være bestemt og stole på kompasset. Måtte også stoppe og plukke opp GPSen, som plutselig fant det for godt å sprette ut av GPS-vesten.

Da jeg runda opp på platået med 2.posten og skjønte at refleksen ville dukke opp der, fikk imidlertid selvtilliten seg et løft, og fra 2. og nesten til 7.post var natt-o gøy, og alle detaljer og poster dukka opp omtrent der de skulle.

Gjorde imidlertid en feil inn mot 7.post da jeg overså en sti. Kom meg inn på riktig spor igjen, men skjønte ikke der og da hva jeg hadde gjort feil, og selvtilliten dalte igjen. Og da jeg også var litt unøyaktig inn i ringen og fikk en bom på selve posten, fikk vel også motivasjonen seg en knekk. Det er pr nå ganske stor forskjell på bein med og uten overskudd for min del, og følelsen hittil var vel at det uansett hadde gått for sakte, men når det flyter såpass bra som fra 2.-nesten til 7., er jo det motivasjon god nok i seg selv til å stå på.

Begynte deretter å løpe mer vinglete og usikkert. Stolte ikke lenger på at kompasset ville føre meg dit jeg hadde tenkt, og begynte å korrigere litt basert på, tja, si det... Ble ikke altfor mye straffa for det til 8. Til 9. mista jeg først litt kontrollen da jeg trodde jeg hadde kommet lenger på en sti en jeg var, men leste meg inn på den åpne myra midtveis. Stolte null og niks på det eneste man burde stolt på (kompasset) videre, og fikk en stor bom på 9.

Gjorde et forsøk på å skjerpe meg, og gikk greit til 10. og 11., før jeg igjen ble totalt oppgitt over meg selv for å velge et i overkant defensivt veivalg til 12. Kom nå inn i et område med veldig mye stier og tråkk, der jeg hang meg altfor mye opp i å prøve å orientere på disse. Endte i stedet bare med å bli forvirra og måtte stå helt stille for å prøve å lese meg inn. Var nå kommet dit at jeg tenkte at jeg tapte tid samme hva jeg gjorde, noe som resulterte i endra planer både titt og ofte, og selvsagt mer tidstap.

Kort oppsummert total fiasko. Får ta med meg en artig periode fra 2. og nesten til 7., men uten om det var dette labre saker. Nattorientering handler mye om (å late som man har) selvtillit, noe jeg overhodet ikke klarte i dag, og usikker og ubesluttsom gjennomføring straffes nådeløst i mørket... Dessverre litt lett for at det blir sånn for min del i "viktige" løp som man prioriterer relativt lavt. Tror det handler om at løpet er viktig nok for meg til at spenning og nerver drives litt opp i forhold i "vanlige" løp. Men at fordi jeg har lagt mindre i forberedelsene, har jeg ikke den nervøsiteten og frykten for å skuffe meg selv som "skremmer" meg til å holde fokus på løpsplanen hele veien, uavhengig av forstyrrelser som skjer.