Jukola etp. 4 KOK1 (19-06-2016)

Etter litt kluss med hodelykta til Dag på første så lå vi før min etappe i en grei posisjon. Milos sender meg ut 9 min bak tet på 31. plass, rundt 10 sek bak GMOK og Tyrving.

Vet at førsteposten min neppe er blitt brukt av noen andre etapper tidligere og at jeg derfor må orientere selvstendig. Problemet er at jeg ikke klarer å finne noen god plan for hvordan jeg skal angripe posten. Etter å ha sett litt på strekket bestemmer jeg meg for å ligge nærmest mulig streken og bruke den utydelige stien på slutten av strekken samt søkket NNØ for 1. post. Etter startpost føles det som om jeg mister kontrollen over egen orientering fullstendig. Det er ung granskog på begge sider av tråkket og tråkket er fullt av løpere på tidligere etapper. Jeg blir derfor liggende i et tråkk som går i riktig retning og tar meg inn der hvor jeg løper opp en kurve+hjelpekurve. Dessverre glir jeg forbi stien jeg ville treffe og forstår at jeg har løpt for langt ned til høyre (jeg så imidlertid aldri brua over bekken). Derfor blir det overkompensasjon mot venstre for å komme inn mot streken igjen og jeg leser meg feil inn i det jeg klatrer opp skrentene og finner en grøntflekk på baksiden. Den hodeløse letinga på toppen er det ikke så mye å si om, men jeg taper i hvert fall 5.45 oppe på platået pluss noe tid på selve strekket pga de ekstra metrene gjennom grønten.

Jeg klarer heldigvis å nullstille etter katastrofeåpninga. For det meste løper jeg et bra stafettløp (bl.a til 4 og 5). Til 6. blir jeg nok litt påvirka av retninga til en Ärla-løper. Her syntes jeg venstreinngangen så litt skummel ut og ville egentlig runde grøntområdet på høyre side. Da jeg likevel treffer grønten blir det bare å kjempe seg gjennom og gjøre det beste ut av det.

En sløv skjønnhetsfeil ut av 7 og ser ikke høydepunktet på 10, men ellers er avslutningen bra og farta også grei.

Taper 9 (!) min til teten, men bare én plass. Det er ufattelig kjedelig å prestere så dårlig når det gjelder som mest.